Æ villa no bare....

ønsk dåkker go`jul....

sjø...!

Denne "snillismen"...

Tiden går og hundetreningen består...såvidt! Som seg hør og bør i disse førjulstider er det mye som står på programmet, og trenden innebærer visstnok husvask, baking og julegaveinnkjøp med spisse albuer på "City Sinnsyk". Vel, huset tok vi forrige fredag kveld, bakingen (hele 3 sorter!) har jeg gjort unna mens middagene har putret på komfyren og julegavehandelen ble jeg ferdig med i London for en måned siden. Så nå kan vi bare cruise inn til julaften med kos og moro på programmet, og det føles godt!

Jeg glemte jo helt å nevne at vi hadde møte i jaktkommitèen i forrige uke, hvor vi la mange og store planer for 2008, så her må vi nok brette opp armene hvis vi skal komme i mål med alt av kurs og prøver. Dette gleder jeg meg stort til å ta del i, og ekstra gøy er det vel at hele to av våre seks komitèmedlemmer (Johanna og jeg) er ihuga tollerentusiaster, og det er vel første gang dette har vært tilfellet i Retrieverklubben! Mon tro om ikke jaktkommitèen klarer å rekruttere flere tollere til jaktmiljøet kommende år? Nokså sikkert.

Forrige helg var jeg på "mor-og-datter" tur til Røros i 20 minusgrader, strålende sol, snø og skikkelig julestemning, mens Stein Roar tok grep om de mer hunderelaterte syslene hjemme. Søndag var han ute med Emil på rådyrjakt. Emil gjorde en storartet jobb, og fikk sporet og jaget flere dyr på post! Skytterne fikk imidlertid ikke løst skudd (var det høytidens godhet som slo inn tro?), så det helt store
mat-resultatet uteble. Men hvilke lovende takter for å bli en god støthund på rådyr! Jeg velger å la vær å tenke på hvordan det vil gå med blodsportreningen til våren, etter at Emil har blitt oppfordret til å gå på vilt en hel sesong... Den utfordringen får vi ta hvis den kommer. Èn ting er sikkert: neste gang skal undertegnede også være med på moroa. Synd man ikke kan være litt schizofren fra tid til annen, og ta del i flere ting på samme tid... Det blir spennende å se om Emil kan følge opp sitt gode arbeid i skogen framover, og gi oss rådyrstek i løpet av jula!

Mandag var det igjen klart for lydighetskurs og trening. Vi har nok MYE terping å se fram til, spesielt for å få til en skarp lineføring, men dette kom heldigvis ikke som noen overraskelse. Også
"stå"-momentet var rufsete, men vi har vel ikke trent en eneste stå siden appellmerket i juni heller
(og da fikk vi 10 blank), så jeg vet at denne blir super når vi bare tar fatt på treningen igjen.
Jeg kan ikke la vær å bli litt irritert på meg selv når jeg gjør feil, slik at Emil blir totalt forvirret. Da er det desto hyggeligere å få høre fra instruktøren at jeg visstnok er en god hundefører og at "dette kan bli så bra som bare dèt", selv om det er vanskeligere å tro på det positive enn det negative. Konklusjonen er nok at jeg må bli flinkere til å sette grenser for Emil, og legge fra meg noe av den formen for hundetrening jeg har hatt til nå, døpt av meg selv som "snillisme". Et lite hjertesukk... Men fellesdekken er god, og Emil har vist stor framgang i å kunne koble av mens andre hunder trener, og legger seg ned og finner roen med det samme. Passivitetstreningen ser da ut til å ha gitt resultater. Jannike og Rival viste imidlertid en imponerende god lineføring, og Johanna og Remus hadde et "stå"-moment hvor jubelen sto i taket etter endt utførelse. For noen gode forbilder vi har i treningskompisene våre!

Ble for øvrig tipset av en svensk velinformert fugl fra Byåsen om at bruks-, blodspor- og jaktprøvene nå er lagt ut på NKK, og har deretter oppdatert siden om våre framtidsplaner. Det ser ut til å bli et travelt år, men forhåpentligvis innebærer det mye moro!

Tollertreff... igjen!

Årets siste tollertreff gikk av stabelen sist lørdag, og beklageligvis har oppdateringen av siden latt vente på seg grunnet en svært travel uke. For å ta det første først, så har jeg og Emil startet på et vinterlangt lydighetskurs sammen med syv andre herlige tollere, med duoen Ellinor og John-Ketil som instruktører.
Ellinor og John-Ketil har en grunnleggende læringsteori som ser ut til å passe meg og min strategi for hundetrening meget godt, og det blir spennende å se hva vi kan få til i løpet av vinteren.

Lørdag var det som sagt tollertreff, og denne gang med en del flere oppmøtte enn sist. Veldig trivelig å se nye fjes, og selvfølgelig like gøy at gamle kjente vet å prioritere tiden sin riktig en lørdags formiddag like før jul...!
Johanna og jeg hadde sydd sammen en liten uhøytidelig konkurranse for anledningen, noe som alle tollerne så ut til å synes var kjempemoro, til tross for at to av jentene hadde løpetid, og sjarmerte gutta det de kunne.

Første post utfordret de respektive eierne, hvor hver enkelt skulle få bevise for allmuen hvor godt de virkelig kjenner sine firbente familiemedlemmer. Tre matskåler som inneholdt pølse, blodpølse eller kjøttboller, samt en skank og en pipeleke ble lagt på linje. Det viste seg å være heller dårlig med kunnskap, og kun Decoy`s fører, Elisabeth, gjettet riktig. De fleste gikk for blodpølse først, og tømte deretter resten av skålene for godis, før de løp av gårde med enten pipeleke eller skank. Typisk tollere: matvrak med påfallende stor lekelyst! Ja, takk. Begge deler!

Neste post var kjent for enkelte, og gikk ut på dummykasting på blink (en videreføring fra lagkampen). Det var så som så med ferdigheter, men Geir fikk inn en inner-tier midt i blinken (og den var langt unna altså!). Og hva får vi ut av dette? Kurs i dummykasting blir neste syssel!

Deretter var det klart for slalom mellom vannfylte vinflasker med pølse stikkende opp av flasketuten..! Utfordrende? I utgangspunktet, ja, men det de utspekulerte dommerne (Johanna og Elisabeth) ikke nevnte før øvelsen var vel overstått, var at ekvipasjen fikk poeng etter hvor mange pølser hunden hadde fått med seg gjennom slalomen. Det ble mye latter omkring denne posten! Lea og Decoy hadde svært god kontakt med sine førere, og ble derfor belønnet med null poeng. Men både Ricci og Jing dristet seg til en smak på pølsene, og høstet derfor flere poeng.

Siste post var hinderløype med fire hopphinder. To hinder skull både hund og fører hoppe over, og to av dem skulle de krype under. Avslutningsvis lå det en dummy på slutten av løypa, som hunden skulle bære over målstreken. Og for et herlig skue denne posten var for fotografer, dommere og tidtakere! Mye list og lempe, oppfinnesomme forseringer av hinder med stuping og fall ble foreviget. Jeg kan ikke annet enn å berømme innsatsen fra hver enkelt! Klær, hud og verdighet ble ofret til fordel for konkurransen, og når deltakerne selv lo, så var det vel greit at vi andre endte med latterkrampe også...?

Etter utdeling av ordinære poeng og stilpoeng fra dommere som vektla like mye underholdningsverdien hos hver ekvipasje, så vel som feilfrie utførelser av oppgavene, var vinneren klar: unge Decoy gikk av med seieren, med herlige løpske Lea hakk i hel. På en delt tredjeplass kom Ricci og Jing (dette var ikke tilsiktet eller et forsøk på å være diplomatisk, det er helt sant!). Det hele ble toppet med premier fra Trøndertollernes flotte sponsorer på lagkampen, gløgg og "hjemmelagede" julekaker fra butikken.

Her om dagen fikk vi nyss i at det hadde blitt skutt et rådyr ikke langt hjemmefra. Vi måtte så klart studere stedet, og fant ut at det tydeligvis ikke hadde falt direkte der det ble skutt (vomskudd). Tre dager senere kunne jeg ikke dy meg da vi gikk tur i samme område, og satte Emil på sporet der dyret hadde blitt påskutt for å se hva han kom til å gjøre. Overraskende nok fulgte han blodsporet prikkfritt, med krysning av bilvei og det hele. Hmm.... Kan det være så enkelt med ettersøk? I såfall blir det en fantastisk morsom sesong med spor når snøen smelter til våren!

Da er stedet for lørdagens Tollertreff offisielt bestemt. Kart og veibeskrivelse er lagt ut her.

Aktiviteter i vinterriket Trøndelag

Da er det gjort noen små justeringer på siden. I tillegg til endring av forsidebildet og en oppdatering av fanen "Om meg" er "Framtidsplaner" blitt en noe fyldigere side hvor vi også har inkludert mål for 2008. Jeg ser nå fram til at datoer for diverse prøver legges ut på NKK, slik at jeg kan begynne å planlegge hvordan feriedagene skal disponeres. I følge jobben er det min tur til å få ferieønskene mine oppfylt i år, og jeg har derfor planer om delta på ethvert arrangement uten å måtte slite med bytting av vakter og overtidsabeid for å få kabalen til gå opp. Følg med! Vi blir å finne der det skjer noe hunderelatert moro!

Første dag varmet vi opp med apportering av kråke, og det gikk kjempebra. Det skulle ikke rare oppmuntringen til for at Emil skulle plukke den, og vi fikk til en rekke supre apporter. Rett ut (uten lyd! He-he! Krysser fingrene for at dette forhenværende problemet forblir forhenværende) og rett hjem med flotte avleveringer. Kjempefornøyd jeg, da! Vi la kråka på hylla, og neste dag tok vi fram kaninen (som dog ikke var helt opptint). Denne ble behørlig undersøkt av Emil før han grep den, men da var det også gjort. Flotte apporteringer også med denne typen vilt.

Jeg lot kaninen ligge til opptining ett døgn til, og tok fram den løse og ledige kaninskrotten og presenterte den for Emil. Men nå luktet den enten helt forferdelig, eller så var konsistensen skikkelig "hæsli". Emil måtte oppmuntres opptil flere ganger for å bære den i mer enn 3 meter, og kaninen skled stadig ut av munnen hans. Hva skulle jeg finne på? Det endte med at jeg blåste i å oppmuntre han til å skulle ta viltet, og forsøkte en ren apporteringsøvelse med kaninen i stedet. Og hva skjedde? Problem løst! Emil apporterte perfekt, med avlevering ved fot... Forstå det den som kan. Kanskje virker mine treningsmetoder til tider litt forvirrende overfor hunden, med løping og lokking med viltet i hendene, framfor det å bare prøve ut øvelsen slik man hadde tenkt den? Konklusjon: tenk "basic".

Foruten vilttrening har vi vært på skiturer med snørekjøring, og Emil drar like godt som i fjor. Fint det, da - at ikke alle kunster glemmes i løpet av en årstid!

Til uka er det oppstart av lydighetskurs sammen med en stor samling tollere i alle aldre, og kurset skal pågå annenhver uke over de neste månedene og gir derfor svært gode vilkår for oppfølging. Det gleder vi oss masse til, og ser fram de til mange latterkulene vi Trøndertollere er kjent for å ha når vi samles!

Da er det klart for årets jule-tollertreff! Det vil finne sted i Trondheimsområdet 8. desember
kl. 12. Følg for øvrig med på Trøndertollernes hjemmeside for nærmere info om sted og agenda.

Utstilling i Wången (o, salige løpetid!)

Årets siste utstillingshelg sto omsider for døren, og fredag ettermiddag troppet vi opp på Byåsen og stappet Johanna og Jing inni den allerede nokså fulle bilen vår - men der hvor det er hjerterom er det plass til alt og alle, og triveligere reisefølge får man ikke. Med nye vinterdekk gikk turen finfint, til tross for et forferdelig føre. Jannike hadde imidlertid vært uheldig ved Storlien hvor hun havnet utenfor veien, og hun og Rival fikk haik med oss videre fram til Rödstugan. Jannike vil etter denne hendelsen lyde navnet "Rally-Norge" etter å ha blitt døpt av to svenske hjelpere...!
Geir med Ricci og Marit med Troja ankom like etter, og med fyr i peisen koste tofotingene seg med god mat og drikke, mens fem viltre tollere raste rundt i snøen og herjet med hverandre.
Et herlig syn!

Etter en bedre frokost (og en smule etter skjema...) gikk turen til Wången hvor utstillingen skulle avholdes. Vi må vel kunne si oss godt fornøyde med dagens premiering blant Trøndertollerne: Rival og Emil fikk 1. premie og vant sine respektive klasser, mens Ricci tok storeslem og kapret sitt første svenske CERT og ble BIM!! Jubelen sto mildt sagt i taket. Stort hurra for Geir og Ricci - et superbra team ser det ut til! Stolte over dere vi :) BIR ble Vitötollarens Lowe.

Vel tilbake på Rödstugan fløt champagnen, og vi feiret videre med en bedre viltmiddag (som ble svært vellykket takket være Marit..!). Det ble en særdeles trivelig kveld, hvor vi fikk blod på tann hva gjelder planlegging i forhold til Trøndertollerne. Mange gode idèer ble bragt på bane, og nå gjenstår bare å sette disse ut i praksis.
Ricci ble i løpet av kvelden svært interessant overfor tollergutta, og fikk nærsom all oppmerksomhet - etter hvert også fra småjentene Troja og Jing, som gjorde sitt beste for å holde på Rival og Emils interesse med ørebiting og åpenlys flørting. Raringene...! Spennende å se hvordan de etter hvert laget seg sitt eget lille samfunn innom husets fire vegger, men ro i leiren ble det ikke før sent på kveld. Geir kunne i går informere oss om at Ricci hadde fått sin første løpetid på mandag, så guttene var nysgjerrige med god grunn.

Søndag var det dags for nye muligheter i ringen, men med moderate (og for min egen del svært små) forhåpninger etter å ha hørt hvordan denne dagens dommer vanligvis bedømmer. Men det ble nok en dag med gode resultater: både Rival og Emil fikk nye 1. premier og ble klassevinnere, mens Ricci ble tildelt HP. Jeg sier meg kjempefornøyd ettersom jeg hadde forberedt meg på en 2. eller 3. premie, men jeg er jo i ekstase uansett når dommerne vifter med røde sløyfer...

Ekstra gøy var det at Cissi og Anders hadde tatt turen til Wången sammen med Hugo, som nå har blitt en stor og ungdommelige hannhund. Utrolig hvordan han har vokst. Kjempekoselig å treffe dere, og vi får tro det ikke blir så lenge til neste gang. Vi krysser fingrene for at du får den julegaven du ønsker deg etter møtet med elgen, Anders!

Tusen takk for at du inviterte oss til dette herlige stedet, Jannike. Du gjorde en flott profil som vertinne, og vi kommer selvfølgelig gjerne tilbake!

Til neste år vil jeg imidlertid komme med en oppfordring om å organisere fakkeltog for at utstillingene skal foregå midtvinters, slik at Emil kan stilles som en pelsrik og dermed mer maskulin hund. Etter denne turen går han foreløpig under navnet "Femi-gutten" som følge av helgens kritikker :)

Rådyrjakt og paring på gang!

Vinteren har ankommet Trøndelag for fullt, og Emil har de siste dagene rast rundt i ekstase i den hvite snøen. Treninga har ligget brakk, og det har ingen sammenheng med mørke kvelder og dårlig motivasjon, men snarere en bil uten vinterdekk, mange senvakter på jobben og manglende telefonisk kontakt med nye treningskompiser i Norske Redningshunder . Det stemmer: Emil står i startgropa på en karriere innen nevnte forening, og vi gleder oss til å gjøre en innsats for at bortkomne mennesker skal kunne komme trygt til rette igjen. Dette er noe vi har tenkt på lenge, men det er først nå når Emil har blitt mer stabil, at jeg føler tiden er moden for å starte på utdanningen.

Forrige helg fikk Emil prøve seg på rådyrjakt sammen med Stein Roar. Han hadde tatt av på rådyrsporet og vært borte både lenge og vel, men uten at jegerne så snurten i dyret. Emil trenger nok noen repetisjoner i skogen på at det av og til er tillatt å følge ferskspor på vilt, så lenge vi har sagt at nå er det greit (vi vil jo ikke på noen måte at han skal gå over på ferskspor når vi går blodspor). Senest i dag tok han løs på rådyrspor etter oppmuntring, og vi har forhåpninger om at dette skal kunne fungere i løpet av vinteren. Noen som har erfaring med bruk av toller på rådyrjakt? Vi blir selvfølgelig svært takknemlige for gode råd! Ellers blir nok prøve-og-feile metoden testet ut framover.

En herlig nyhet for oss er at det er valper på gang! Desverre er det ikke Emil nå, men familien utvides med en elghundvalp i mars etter NJ(L)CH Kvitskjæret`s Bamse og Pei Fang Hera. På mandag fikk vi slå følge med tispeeieren da han skulle sette igjen Hera hos Bamses familie på Verdal. Bamse viser seg å være en helt herlig hannhund - ikke for stor og brautende, men likevel med flott kjønnspreg. Og i likhet med Hera, topp gemytt. Med to vellykkede paringsrunder ved første møte teller vi nå 63 dager fra mandag.
Emil var svært nærgående og syntes det luktet deilig løpetispe av klærne våre da vi kom hjem. Han kunne nok ha tenkt seg å ha hamlet opp med Hera selv..! Men neste gang blir det tollertispe på meg, og da gjerne med Emils arbeidsglade gener iblandet... ;)

Nå til helgen står utstilling på Wången ved Østersund for tur, og poden er allerede badet og striglet. Men i vinterpels? Nei... Den lar vente på seg, så vi regner med å få høre kritikk for pelsen denne gangen også. Men den er på vei... Synd det ikke finnes utstillinger i januar.
Men nå drar vi ikke bare for utstillingen sin del. Jannike og Rival har invitert Trøndertollerne til hytta si ved Åre! Dere er så snille atte..! Vi gleder oss masse til å dumpe ned i boblebadet for å tine opp blåfrosne tær etter dager med trening og utstilling i minusgrader og snø. La oss håpe at elgmiddagen jeg, på et eller annet vis, har tatt på meg å lage på lørdag blir vellykket... Oppdatering på dette og utstillingsresultater kommer over helgen!

Tollertreff

Søndag hadde vi tollertreff på Selbutunet ved Moslett i Selbu. Bilen var pakket full av blod, skanker og vilt, og førstehjelpsprogrammet var nitidig forberedt og gjennomgått med Emil på forhånd. Her skulle det sannelig gåes blodspor og trenes på vilt. Dessuten skulle alle reise hjem etter endt sesjon med nyervervede kunnskaper om hva de skulle gjøre i en krisesituasjon når hunden skader seg.

Geir, Ricci og Jack Russelen Lucas var allerede på plass da vi kom, men da klokken ble halv tolv uten at flere hadde møtt opp, fant vi det best å bare erklære treffet for åpnet. Geir er jo en dreven blodsporgjenger, og vi prioriterte derfor jakttrening.
Emil var første hund i aksjon. Han fikk prøve seg på apport over et dik, etter tips fra Geir, hvor han skulle svømme over diket for å hente dummyen og tilbake samme vei. I jaktsammenheng er det viktig at hunden ikke forstyrrer områdene vi enda ikke har gjennomsøkt, ved f.eks. å løpe tilbake rundt et tjern under apporteringsarbeidet. Jeg må si meg veldig fornøyd. Emil var helt stille (HURRA!!!!) under markeringen, var noe forsiktig med å stupe ut i vannet (hva? begynner det å bli kaldt i vannet eller?), men svømte over, hentet dummyen og svømte tilbake samme vei med litt ekstra veiving med armene og fløyting. Flink gutt! Andre forsøk gikk enda bedre - uten nøling ved vannet denne gangen.

Så var det Riccis tur. Hun fikk trent på å ha en person som står et stykke unna og kaster dummy. Det blir ofte slik at man til å begynne med under jakttrening fungerer både som hundefører, kaster og skytter selv, og det å dra inn nye folk i seansen gjør den til en helt ny øvelse. Ricci løste imidlertid utfordringen finfint - plukket dummy, kastet et blikk på kasteren og løp så hjem til Geir. Ricci har hatt stor framgang hva gjelder innkomst siden sist jeg trente med henne og Geir (og det er ikke lenge siden), og med strålende kontakt og arbeidsvilje i tillegg har hun alle forutsetninger for å bli en god jakthund.

Da vi dro tilbake til peisestua på Selbutunet for å innta kaffe, møtte vi nok en tollerentusiast som hadde kjørt helt fra Mosjøen (!) for å delta på treffet, og var derfor kommet litt sent. Hun hadde med seg en et år gammel tollergutt ved navn Ravi, som kommer fra Karlstad i Sverige. En skikkelig sjarmør! Vi koste oss i peisestua med kaffe og fri tilgang til kake som var til overs etter gårdagens jubileumsfeiring på samme sted (herlig!), mens praten gikk.

Etter lunsj var det tid for vilttrening, og både Ricci og Ravi fikk smake rypevinge festet på dummy. Begge syntes det luktet merkelig, men løp av gårde med dummyen. Emil fikk prøve seg på en kråke, også den måtte luktes på først, men etter første møte var både leker og godbit totalt uinteressant. Han ville kun ha kråka. Vi avsluttet med en fin apport, men hvor Emil løp i det han trodde var i retning meg - for ansiktet hans var totalt dekket av den ene kråkevingen og han så ingenting. Men vi fikk oss en god latter alle sammen...!

Dagens høydepunkt for de firbente var nok den siste timen, hvor de fikk løpe og leke fritt. Alle tre gikk veldig godt sammen og storkoste seg. Bilder fra begivenheten finner du her. For øvrig vil jeg rette en stor takk til vår fotograf for dagen, Emils bestemor, som fikk tatt mange gode bilder, og som ikke vek fra kameraet selv med tildels svært kalde føtter!

Til neste gang håper jeg imidlertid at flere av de "gamle" traverne møter opp også, slik at
Midt-Norges tollertreff ikke blir et blaff som går over i historiebøkene...